RSS-kjelde

Tag Archives: heimelaga

Pepsipute

Posted on

Når eg besøker farmor søv eg på gamlerommet til yngste onkelen min. Og det er tydeleg at kreativiteten i familien vår ikkje avgrensar seg til kvinnfolka. I stolen ved senga ligg ei pute med Pepsi-logo sydd med korssting – signert nettopp onkel.

Liknar ikkje det minste på det trådsammensuriumet eg laga i handarbeidstimane på ungdomskulen. Stileg, sant? ;)

Advertisements

Tid for handarbeid

Posted on

Eg er heime ein tur på Vestlandet, og oppheld meg for tida inne hos farmor. Kvar gong eg kjem inn her, senkar freden seg – og eg har både tid og ork til å sysle med handarbeid (sjølv om alt pensum er med i kofferten óg…).

Tok med meg to påbegynte prosjekt heimefrå; eit par med tjukkesokkar som sambuaren skal få, og dette prosjektet du ser her. Det skal bli ei barselgåve til ei lita tulle i nær framtid. Eg er veldig i mot at jenter kun skal ha rosa og gutar kun skal ha blått, så eg strikkar utelukkande i kjønnsnøytrale fargar – som denne friske raudfargen!

Kan diverre ikkje avsløre kva det skal bli heilt endå, men eg kan seie så mykje som at det ikkje vert små søte vottar denne gangen!

Meir bær

Posted on

Mykje bær på denne fronten no, men hallo – det er sesong ;) I går  scora eg uante mengder med husmorpoeng på å for fyrste gang koke mitt eige syltetøy av sjølvplukka rips (og egenkjøpte bringebær… *kremt* ). Og sidan det endte opp med å bli vellukka, så kan eg trygt dele oppskrifta!

Bringebær- og ripssyltetøy

Du treng ikkje mange ingrediensane. Eg kokte syltetøy i to omgangar, med utgangspunkt i denne oppskrifta

600 gram bringbær

400 gram rips

ca. 400 gram sukker

tomme, reine syltetøyglas

Eg anbefaler å kjøpe inn sukker spesielt for sylting. Syltesukker har pektin i seg, som gjer til at syltetøyet tjuknar og vert lettare å handtere når det skal etast. Syltesukker får du på dei fleste store daglegvarebutikkane.

Kok opp bæra i ei stor gryte, under lok. Det er viktig at bæra vert raskt og jamnt kokte – rør med jamne mellomrom. Når bæra er gjennomkokte, trekk gryta av plata og tilsett sukker. Rør ut sukkeret før du set gryta tilbake på plata og gjev syltetøyet eit nytt oppkok. No er syltetøyet veldig tyntflytande, men det tjuknar fort når det kjem på glas og vert avkjølt.

Skum av (og prøvesmak!)

No skal du ha syltetøyet på glas. Det er VELDIG viktig at glasa er varme – varmt syltetøy + kalde glas = minieksplosjon og klissete kjøkken :P

Eg sette glasa inn i kald ovn og varma opp til 100 grader, og lot dei stå ca. 10 minutt. Ta dei ut og hell umiddelbart oppi syltetøyet.

Fyll glasa breddfulle, utan at dei renn over. Sølar du så tørk av kantane med eit papir. Skru godt på loket. Grunnen til at dei skal vere så fulle som mogleg, er at syltetøyet «hermetiserer» seg sjølv når det kjølnar av. Etter at du har skrudd på loket vil du etter ei stund høyre eit «smokk» når loket på glaset festar seg. Ganske kult.

Lat glasa stå og avkjøle seg heilt. No kan du anten setje tennene i ei brødskive med ferskt syltetøy, sette glasa mørkt og kjøleg for seinare nytelse, eller dekorere glaset litt og gje vekk som gåve.

Og så eit bilete for å illustrere korleis dagens husmødre har det på kjøkkenet:

Nettsurfing og syltekoking i skjønn forening ;)

Peonar og fillerye

Posted on

No i ein stressande eksamensperiode er det lett å gløyme både blogging og omgjevnadane rundt seg. Sistnemnde gjorde mamma noko med når ho kom på besøk her – ho kjøpte meg ein bukett med lyserosa peonar. Nydelege blomane! Berre ein har kome ut av «skalet» sitt så langt, så eg har enno tre lodne utsprungne blomar å sjå fram til.

Ein annan ting mamma hadde med seg for å sprite opp hus og heim, var ei fillerye i flotte fargar til kjøkkengolvet.

Denne er laga i ekte gjenbruksand, heimelaga av farmor. Ho samla saman masse gamle klede, tøystykke og stoffbitar – klipte dei opp og laga filleryer av dei. Ho har gitt vekk til alle i slekta, og enno ligg der fleirfoldige ferdiglaga ryer igjen i vevstova på låven hennar.

Tenk, her er det gamle klede som farmor og oldemor gjekk i. Klede som pappa, tante og onklar hadde på seg opp igjennom tida. Kjolar, skjørt og mislykka syprosjekt etter grandtantene mine. Sengeteppet til oldemor. Gardiner frå gamlehuset pappa budde i som liten. Kanskje nokre bukser etter bestefar – som eg forøvrig aldri fekk treffe. Så mykje historie i eit einaste teppe. Det vert mest som klenodium å rekne.

Eplakjøp #1

Posted on

Det er ikkje til å stikke under ein stol at eg er stor fan av den norske utgåva av Etsy – nemlig Epla.no. Diggar at det har kome ein slik nettstad der hobbyhandverkarar kan få selge det dei lagar. Og det er overhodet ikkje noko å utsetje på kvaliteten! Eg har heile 21 favorittbutikkar på lista, og er dagleg innom for å sjå etter nye elskverdige funn. Har funne mange godbitar til no, og deler dei gladeleg her – litt og litt. Her er eit par av mine nylege Epla-kjøp.

Aldeles nydelege gyngehestøredobbar, kjøpt hos Eventyrland. Dei låg lenge i ønskelista mi, men eg fann til slutt ut at eg berre måtte ha dei. Fine!

Allis, som står bak butikken Eventyrland, lagar dessuten superskjønne origamifuglar, både som pynt og som nøkkelringar.

Dette fantastiske trykket kjøpte eg i eplabutikken til Carambatack Design. Butikkeigar Annette lagar fantastiske bilete, som ho trykkjer opp i eit begrensa antal. Alle trykka er nydelege, men det var dette eg falt pladask for og som har fått æresplassen på stoveveggen.
I tillegg til trykk finst der både originalteikningar, postkort og magnetar i butikken.

Dette flotte armbandet kjøpte eg hos Pink Foxes. Butikkeigaren er er ei kreativ jente som sel mykje variert i butikken sin. Dette armbandet var herlig fresht og eg kunne ikkje la vere å kjøpe det.
Eg tok masse bilete, men fekk likevel ikkje fram den fine fargen – så sjå heller butikken sine eigen produktbilete her.

Har du høyrt om Epla? Og om du har – har du handla mykje der? ;)

Skryteinnlegg

Posted on

Ferdig med nok eit strikkeprosjekt! Eg har funne ut at babytøy er tingen å strikke. Kjapt og akkurat passe avansert :P Og når eg har ei gravid venninne å strikke til, så passar det utmerket! Slik vart babyvottane eg laga.

Her ser dei veldig kvite ut. Dei er ikkje kvite – dei er naturkvite. Beklager skittent fotounderlag.

Her viser fargen mykje betre. Likar veldig godt at den eine feilmaska eg hadde ikkje viser. Ein kan likevel sjå litt skjønnhetsfeil her og der, spesielt på borden på den nederste votten.

Fletta ei snor på omtrenlig 70 cm (gløymde å måle) som eg monterte på til slutt. No gjenstår det berre å presse dei, og pakke dei i fint silkepapir – og så vente på at babyen skal kome til verda…

Hva tycks? :D